Mamma,tom ei isse deg noe

Jeg føler meg veldig privilegert som får lov til å gå hjem mens barna er små,få lov til å oppleve gleder og sorger,de opplever på sine daglige utflukter og fantasier.

Og gleden de utviser når de løper rundt og hjelper til med små dagligdagse gjøremål,og gleden de visser når de har pyntet litt ekstra,med en blomst,en pinne eller en stein de har funnet i veikanten.

Ja da føler jeg meg heldig,og spesielt når minste jenta kommer og sier,og vifter med armen,og du kan ikke unngå å se på henne at hun virkelig gleder seg til å visse sitt siste påfunn,

"mamma,tom,ei isse deg noe"

(oversettelse for de som ikke er helt stødig i barneetale,hehe:

mamma kom jeg skal visse deg noe)

Idag hadde hun tatt alle kubbelysene å satt de under ovnen i stuen,i tilfelle ovnen skulle bli kald og fryse,så kunne vi tenne på lysene,og sitte å se på å kose oss.(smart,ikke sant?)

og der hvor kubbelysene stod puttet hun lekene sine,da kunne de se bedre.og mammamonstret kunne ikke ta de.hm,prøver hun å si meg noe,hehe.

Forandring fryder,og da denne gamle kjøkkenstolen ,som skulle egentlig kastes,satt jeg den på stuen,fint til å  ha litt pynt på,nå venter jeg på sol,så jeg kan stå ute og gi den ett strøk med maling og ett nytt trekk på settet.

 Skapet står i stuen og venter på å bli hengt opp på veggen,problemet er at vi ikke har plass på veggen,så foreløpig står den trygt opp på en annen hylle i stuen,som trengs å ryddes i ,her er det plutselig blitt fult av blader,barnebøker og leker og gudene vet hva.

så det er morgendagens prosjekt,uten om baking av kake til avslutning av 3 klasse.

Klemmer hege